Jeg tror at det å leve, er forkjellig fra person til person.
Å jakte på meningen med livet, det er meningsløst.
Lever man hele livet på jakt etter noe som ikke eksiterer,
tror jeg man blir skuffet den dagen man finner ut at meningen med livet ikke finnes.
Jeg tror vi selv lager mening i ting. Derfor må vi selv lage mening til livet.
Noen velger å tro at kjærlighet er en gave vi har fått for å utfyllet livet vårt.
Det kan jo gi mening. Men hva skjer med dem som lever livet uten aldri å oppleve "ekte kjærlighet"?
Har de ikke mening i sitt liv da? Og finnes idet heletatt "ekte kjærlighet"?
Og hvis det finnes, hva er det?
Jeg tror at å leve livet ikke går ut på å være så vågal som mulig,
men å utnytte sin tid og se gleden i det vi opplever.
