Skal vi gå en tur i lur og skur?

Jeg liker de bildene folk sier ikke er noe pene av dem. De bildene viser oftest den virkelige personen. Jeg sier ikke at dere er stygge, men jeg mener at det viser den ekte dere. Det kan være posetivt og negativt. Viss du ikke er den du ser ut som på bilder er det kanskje på tide å tenke på forandringer? Gota den du er, eller så får du bli en som alle andre. Ikke vett jeg. Jeg er jo bare en jente. En venns venn. En random. Eller er jeg? Jeg følte meg normal i dag. Ingen stygge blikk eller "Hei, du var kul" blikk. Blir jeg som alle andre eller blir alle andre seg selv? Hva vil det si å være normal? En venn av meg mente at det kun kunne brukes som gjenstander. En mors venn mente noe annet som jeg ikke. Er det normale flertallet? Dette er noen fulgunger. Jeg tokk bilde når jeg var liten. Ikke fordi jeg tenkte "Hey, noen fuglunger i en lampe. La meg ta ett godt bilde!" Men jeg tok det fordi jeg tar bilder av alt. Noe jeg alltid har gjort. Noen ganger blir bildene gode. Andre ganger ikke. Selv synest jeg bildene blir bra viss de ikke er som alle andre bilder. Ikke fordi jeg klare å treffe de bra linjene og bla bla bla. Selv om jeg en dag skal lære meg det. Dette bilde ble ikke så bra. Er de fuglene normale? Kanskje fordi de er friske. Er de pene på bildene? Vell, det får man bestemme selv, for jeg klarer ikke lage mine egne beslutninger inni hode mitt om ting.