Det er 1desember i morgen.

Jeg har nå lov å høre på julemusikk.

Fordi da jeg var liten,

sa min venn at hennes far hadde sagt

at det ikke var bra å høre på julemusikk 

når det ikke var juletider. 

Da ville ikke julenissen 

komme når det var jul.

På tide å fortelle om hva jeg har gjort i dag.


Jeg våknet, så dusjet jeg.
Gikk ned og bakte et brød.
Spiste frokost, men ikke det nye brødet.
Skrev i silkeboken min, 
on den neolittiske revolusjon.
Tok bussen klokken 44.
Ventet på Lykke,
i ti minutter.
Lånet en lydbok, av Erlend Loe.
"L".
Mistet mobilen på en kafe,
der jeg drakk kakao,
sammen med Lykke.
Innså at jeg hadde mistet den, 
gikk over veien til kafeen. 
Tok bussen hjem.
Prøvde å høre på lydboken.
Vimset rundt og var kald.
Spiste suppe, og brødet jeg hadde laget.
Thaisuppe, som var litt for salt.
Fikk besøk av Øyvind,
sa hadet til Øyvind.


Og nå, tenkte jeg skulle sove.
Ja, også hadde jeg fri i dag.

midtskill-krisen

Snart kan jeg bruke min lillebror sine klær.

Da jeg oppdaget slengdissen i skogen,

og livet mitt var forandret for alltid.

Jeg liker dette bilde av Moe.

Også kom jeg over dette:

Jeg lurer på hva jeg tenkte.

Frida meg og mat

Blir gal i mitt egent hjem.

Hva jeg nå har prøvd å si i snart to måneder, så kom jeg kun til kapittel to i viderutvikling av hva jeg ville si. Kun de samme ordene, med ny betydning i hjernen. Bare det at du ikke forsto det. Jeg må snart starte på kapittel tre. Rett fram.

Jeg reiser, jajaja.

Stor jente, liten trampoline.

Veldig orginalt....

Ho var så ond at alle ble som ho og da hadde ho ingen igjen.

man lever ikke en gang, man lever hver dag.

Ute så mørkt,
og inne så utrolig mye lys.
Også må jeg spise pent,
for alle ute i mørket stirrer inn.


Tror jeg.

Det er så fint når folk ler mens de sover.

Har du ikke noe andre bilder? Noen som ikke er ... oppover?

" If god hates fags, why are we so cute?"

Selv om jeg vet at jeg er helt alene, føler jeg meg aldri ensom.

En mystisk alv som bodde ved Blodslettene, sammen med sin store hammer. En dag skulle han til gruvene i Blodslettene for å hakke etter gull. For å klare å bære med seg gullet hjem trengte han hjelp av fire dyr som han fant i skogen. En ulv, en elg, en hest og en fugel. Den mystiske alven gav dyrene en trylledrikk slik at de kunne snakke. Plutselig hadde alven fire venner istedenfor fire dyr. Alle klare for å finne gull. Da de kom fram til gruvene hørte de lyder fra langt under bakken. Alven spurte om fugelen kunne fly inn for å se hvem som var edr inne. Det tok ikke lang tid før fugelen kom ut igjen. 
- Det er en gjeng plyndrere der inne! Og jeg tror de har funnet gull. kvitret fugelen. 
- Åneeeeei! ropte alle. Den mystiske alven var mest fortvilet av alle. 
- Jaja, hvem trenger gull når man har venner? Hva om alle kommer til meg for å spise suppe? sa alven. Alle synest det var en kjempegod ide, og alle var glade for at de hadde venner.

så blåøyd da.

Moe og meg går som hånd i hanske. 
Jeg ønsker meg jusmaskin, og ho ønsker seg isbitmaskin. 


Også ønsker jeg meg appelsinsjokolade, 
og det liker ikke Moe så da blir det masse til meg.

Det blir kaldt i dag.

Jeg har blitt alt jeg ikke ville bli
Hva gjør jeg nå?

Jeg vil og ha en slik svæIS.

Rakk jeg ikke å komme ut fra badet før vannet i doen var ferdig å renne kom jeg til å dø. At en eller annen skapning ville komme og drepe meg. Jeg vasket hendene så fort jeg kunne og løp ut fra badet og datt nesten på de glatte flisene hver gang. Vi hadde mye større bad før, også var det opp i andre etasje. Om kvelden var alle nede, og jeg måtte plutselig på do viste jeg ikke hva jeg skulle gjøre. De gadd ikke lengre å følge meg, så de prøvde seg på telle-metoden. Det var fint, for da viste jeg hvor mange sekunder jeg hadde for å komme meg ut fra doen levene. Doen i seg selv var og veldig skummel. Når man satt på den og gjore det man måtte viste man aldri hva som ville komme opp fra det skumle hullet som førte ut i kloakken. Det kunne være alt mulig. Ikke bare måtte jeg skynte meg å komme ut fra badet, jeg måtte og være rask å gjøre fra meg slik at noe eller noen ikke skulle rekke å komme opp fra kloakken før jeg var ferdig. Det å ha en stor frykt for å gjøre og være tilstede i det rommet man må innom hver dag var og ble veldig slitsomt. Til slutt ga jeg opp. 

Eller ikke helt, jeg er fortsatt rett for toaletter der det ikke er et eneste vindu å rømme ut fra om noen skulle finne på å komme opp fra doen mens jeg sitter der...

Norge = Lavaland

Hvorfor ser alltid jentene i "Miss World" så rare ut?

moeandme

De låste snakkerommet, 
samme dag som de stengte fruktkjøleskapet.
Vi har kun krydderkakelimen igjen som vår siste glede på skolen.