Nesflaten. Er for fin til å være så kjedelig.

Nok derfor Nesflaten er så fin.

Jeg vil sykle langt avsted.
Jeg er bare redd for å sykle for langt.

Jeg tok deg på ryggen
Så løp jeg
Og vi skreik
På den jentete barnslige måten vi pleide som små
Bare som store
På nytt


Jeg vett ikke om det var de blå store jakkene vår som gjore det,
de røde nye skoene mine, eller det faktumet at jeg nettopp hadde kysset en gutt med hjelm.
Nå kunne verden leve videre sitt egent liv, 
for mitt hadde endelig falt på plass.

Fucked by the system.
Så jeg må lære å leve uten å se Anna hver dag.

Make art
Not friends

Jeg skal bli flinkere til å være mindre flink

Hvorfor vil du ikke være venn med meg?
Fordi du er stor og skummel, og jeg er bare liten og redd.

For å være ærlig,
så aner jeg ikke hva jeg driver med.

Dårlige setninger gjør meg glad.

Jeg er så sykt lei alle filmene der man veit slutten allerede i starten.

Så, jeg har vært levende og tilstede på denne jorden i snart 16 år.
Jeg føler ikke at de 16 årene har hatt en sammenheng eller mening.

Slutt å spis meg innen ifra.
Jag bara spyr i ditt face.

Mens vi løp natten forbi
Gikk det opp for meg
At ting aldri ville bli det samme igjen

Gjør man ting for de rette grunnene, så tror jeg det ikke har så mye å si hva man gjør.

mens vi ventet på et liv

Når jeg drømmer er den eneste stunden jeg fortsatt griner.

Jeg snudde meg

Og hva jeg hadde trodd

Om trærene

Var sant

Bare at nå

Kunne jeg se farger

Se hvordan bladene virkelig 

Veiet i vinden

Ikke bare skygger